Tuesday, May 02, 2006

Halo: Master Chief, Lacan og Hobbes (og kvinnelige ledere)

Dataspill på alvor, November 2004

I dag skal vi snakke om Halo: Combat Evolved. Dette spillet var det første storspillet på Xbox, og oppfølgeren lanseres den 11. november. Din legemliggjørelse i den virtuelle verden er i dette spillet en cyborg-super-soldat ved navn Master Chief, den eneste gjenværende av sitt slag. Ditt oppdrag er å redde en kunstig intelligens (et slags dataprogram som er smartere enn deg) ved navn Cortana fra å falle i fiendens hender.

Cortana innehar nemlig en uhorvelig mengde kunnskap, og de onde og fanatisk religiøse romvesenene vil bruke kunnskapen til å utslette menneskerasen. Det som skjer er at Cortana rett og slett laster seg opp og blir en del av cyborgens (din) bevissthet. En slags intern sidekick som underveis forsyner deg med informasjon om hvor du bør gå til enhver tid og hva du bør gjøre. En stemme i hodet ditt, men på en bra måte.

Det kan være naturlig å lese Cortana som en representasjon av overjeget: den delen av sinnet ditt som ifølge Freud-skolen i psykologien fungerer som din samvittighet og rettleder. Jacques Lacan sier at overjeget er en internalisert versjon av faren din. Enkelt sagt blir vi som små barn vant til at faren vår bestemmer over oss, han er loven. Overjeget er en slags underbevisst del av bevisstheten vår som tar over den rollen etterhvert. Men Cortana er en kvinne, en internalisert mor. Denne vrien er noe av det som gjør Halo interessant som samfunnskommentar, noe vi straks kommer tilbake til.

Tospannet Cortana-Master Chief kan også forstås som en klassisk kultur/natur-motsetning. Halo er en brutal verden preget av alles kamp mot alle - ikke ulik den naturtilstanden filosofen Hobbes beskriver. Men kulturen og dannelsen finnes: i form av Cortana. Imidlertid kan hun bare ivareta sin (kulturens) eksistens gjennom at hun kontrollerer en voldsinstans, nemlig Master Chief. Slik er jo også de fleste stater bygd opp, bortsett fra de hippiene drømte om.

Men vi kan også se omrisset av en mer tidsaktuell samfunnskommentar: I en samtid hvor kvinnelige lederegenskaper stadig oftere blir framhevet som overlegne, er Cortana et forbilde, samtidig som det antydes en mannsrolle hvor mannen er henvist til tungt fysisk arbeid og transportbransjen. Men legg merke til at Cortana ikke bare er kvinne - men også i bunn og grunn en maskin. Vi ser altså omrisset av en mangefasettert analyse av moderne sosio-økonomiske strukturer og tendenser, som det blir stadig viktigere at vi tar stilling til.

1 Comments:

At 4:38 AM, Blogger Maren said...

Ja, det blir visst en metakommentar som er den første kommentaren jeg legger inn her.

Denne teksten klippet jeg ut av Natt&Dag, som kjent, og var frem til da det beste jeg hadde lest der ;)
Jeg tror det artigste med spalten er at den er så "seriøs" midt i det "useriøse".

Men hvordan skal du gjenskape forventningsbruddet som skjer når man leser denne spalten i N&D? Evt dra nytte av de digitale virkemidlene du har på bloggen for å skape et enda bedre forventningsbrudd?

Med å endre template, farger og utseende? Med bilder av en smilende barnehageonkel som vifter med pekefingeren? Evt deg selv som gjør det? Med en artig og belærende tekst i blogg-beskrivelsen på forsiden? Kanskje noe av det? Vet ikke. De små endringene du har gjort allerede har hjulpet litt.

Neste gang kan jeg kommentere uten metaperspektiv.

 

Post a Comment

<< Home